Julen runder snart av. Julen, elsket og hatet. Nei det er ikke alle som gleder seg til jul. Det er et faktum. Selv har jeg gjort det beste ut av min situasjon.
Jeg har snart tømt alle kakebokser, stappa og spist karameller, twist og sjokolade som jeg slettes ikke burde spise pga intoleranse. Men det er jo for fanden jul! He He, det får stå til.
Jeg ser det komiske i det meste.. gudskjelov for det. Det jeg har holdt på med er vel kjedespising rett og slett. Trøster meg med noe godt. Så sitter man med skyhøye fjell med karlamellpaprir og twist papir. Hjelpes Line har du stappa i deg alt det? Erre mulig. Så går jeg til kjøleskapet og ser meg rundt der inne. Som om det skulle dukke opp noe nytt der.
Kanskje kjøleskapet har en åpning bak, med en som putter inn nye varer. Som jeg kan stappe i kjeften.. ha ha. Det hadde vært noe. For tror jeg har spist godis for flere personer og jeg har ikke sett flere her. Hvertfall ikke av de i fysisk form :).
Hvis ikke en fanden oldemor har gjemt seg et sted. Ikke mange steder og gjemme seg her. Konfekteskene er borte, hvor tok de veien?
Mulig noen gårdsnisser som kødder:)
ja mulig jeg liker pynte meg,ja jeg kan tilsynelatende se fin ut i første øyekast, være litt stasjet, men jeg går som ei ku i solnedgang. I fine selskap kan du vedde for at en person lenger bort får potetene mine sprettende. En blanding av en klønete Sandra Bullock og ei vimsete dame med sans for cowboystøvler og god mat. Jeg lar meg lett gire opp hvis noen girer meg opp. Jeg er raskt oppi taket. Snakketøyet har jeg aldri hatt problemer med. Ordene kan flomme i alle retninger. Men sannheten er viktig. Jeg er ferdig med løgner.
Jeg ligger henslengt på sofaen, ser på berget av papiret etter godsisen. Hvem spiste alt dette? For jeg er fortsatt ikke kvalm. Er det ensomheten som svelger alt rått? Ensomhetens sult. Den spiser sukker rått, ingen nåde, bare svelger unna.
Både suppa og ribba har gått sin vei. Jeg veit pokker ikke hvor de ble av.
Musikken siver ut fra radioen, når himmelen faller ned med Anne Grethe prøys. Ja jeg tror jaggu himmelen har detti ned :). For noen har vært gjennom kjøleskapet og alle kakebokser og godis poser som den reneste tornado.
Ikke vet jeg. Jeg har ikke vekt og ikke skal jeg ha det. Bare tull, man skal være som man er. En vekt er bare et tall. Forteller ikke hvem jeg er.
Ja jeg er en av de som hadde todelte følelser til denne julen. Men mange juler før har vært vanskelige. Jeg har gjort det beste ut av det selv om jeg ikke har mange rundt meg. Jeg har vært travelt opptatt med og få i meg alt i skuffer og skap :).
Mange har mat til påske etter jul. Slik er det ikke her.. He He. Happymett:).
Jula er så og si over, her suser ei Halvdau tykk flue rundt. Skulle tro den hadde drekki av spritflaska, for her går det sikk sakk.
Nei nå skal jeg slappe av og se litt på serien med Linn Skåber, Best før. Finnes det dato stempling på oss? 47 og utgått på dato? Jeg tenkte kanskje jeg kom til og holde meg godt siden mye mat er sprøytet og jeg har før i livet fått i meg hauger med konserveringsmidler. Men nei da, her henger puppa, rompa og alt som en gang antagelig var mer struttende.
Nei jeg tar meg en karamell til jeg. GOD JUL! Hils oldemor!