FORTSATT SINGEL LINE?

I dag har jeg fått spørsmålet flere ganger. Jeg tar meg ikke nær av det. Ikke i det hele tatt. Jeg har ikke vært klar for noe forhold. Jeg har brukt tid på og finne ut hvem jeg er. Ikke minst har jeg ristet av meg fortiden. Jeg trodde jo i starten av mitt liv at jeg aldri ville fikse et forhold igjen. At jeg var ødelagt.

Ja savnet etter en og oppleve kjærlighet med er der. Men jeg er ikke 15 år lenger. Jeg er ei voksen dame blitt gitt:). Jeg orker ikke gå inn i noe feil igjen. Bli fanget inn i et fengsel. Jeg ønsker et forhold med gjensidig respekt. Det skal være balanse. Det skal ikke være slik at den ene gir og gir og andre tar imot.

Jeg søker den rette. Den eneste rette dette livet. Jeg er håpløs romantisk i hodet mitt :). En smule gammeldags. Er vel derfor jeg drømmer om gård og at mye av levesett bør være tilbake i tid.

Kjærligheten kommer når den er klar. Jeg har funnet meg selv disse to årene. Jeg har vært gjennom enorme endringer i meg selv. Jeg har endelig fått holde på med det jeg alltid har drømt om.

Det har vært så deilig og kjenne på friheten. Uten frykt, redsel og angst. Stå opp om morgen, koke en kopp te, se på trærne. Det er ro, sjelero som jeg har lengtet etter har jeg nå. Et fritt liv. Jeg gjør som jeg vil, ikke som andre vil. Det har vært en røff reise og komme seg videre i livet. Disse 2 årene har ikke vært enkle.

En mann i mitt liv må godta den jeg er fullt og helt. En mann som ikke godtar evnene mine vil holde meg tilbake energimessig. Da kan jeg heller leve alene.

Det skal ikke stå på tilbud, du vet er man på facebook så ramler og en del inn har gjort. Men jeg er god på og feie de vekk. Jeg kjenner hva som er riktig og ikke.

Ja askepott venter på skoen hun mangler. Prinsen lar vente på seg. Imens glitrer skoen i hylla :).

VANSKELIG OG LEVE FOR MANGE

Det har vært mye mediestorm rundt selvmord etter Ari Behn sin bortgang. Selvmord har kommet opp som et større tema enn noen gang. Jeg tenker det er bra.

Vi lever i et hardt og tøfft samfunn. Det kreves mye av hver enkelt. Og holder du ikke de berømte målene og A4 formen så blir ting mye vanskeligere. Jeg vil tro det er derfor mennesker ikke våger gå utenom flokken. Mene noe annet, være fullt ut den de egentlig er. Vi blir målt etter alle kunstens regler.

Jeg skal ikke påstå at det er derfor mange ender i selvmord. I noen tilfeller skjer det uansett hva man prøver gjøre. Men i mange tilfeller handler det og om mennesker som ikke blir hverken hørt eller sett.

Jeg arbeider med mennesker. Jeg møter mye mennesker som sliter, mennesker som ikke kommer seg ut av forhold med trakkasering og kanskje vold og. De har i mange tilfeller prøvd og ta sitt eget liv eller har planlagt det. Mange har prøvd og snakke med noen rundt seg, men når ikke frem. Blir ikke tatt på alvor.

Jeg syns det er trist, når mennesker virkelig prøver fortelle at de sliter og nesten tar livet sitt fordi de ikke kommer ut av noe. Enda ingen reaksjon. Ja jeg vet at enkelte kan true med selvmord for oppmerksomhet, men en person som ikke forteller dette i tide og utide bør man ta mer alvorlig. Men på et vis bør man alltid ta det alvorlig.

Det finnes masse flotte mennesker i dette samfunnet. Men likevel er det noe som dominerer og det er baksnakking, oppspunnede rykter, utestenging og sverting.

Hva kan vi endre? Kanskje lytte til oss selv når ryktene flommer om noen? Det er ikke sant selv om flere hiver seg på. Misunnelsen gror, kan du stoppe opp litt og tenke deg om før du sverter en annen person? Tenk deg om.

Hva gjør dette med et menneskeliv? Bli utestengt? Rykteflommer,sverting?

Jeg har selv opplevd stormer på stormer. Satt fokuset frem, de får bare snakke. Jeg vet selv hvem jeg er. Løgnene florerer.
Jeg har fokusert frem og ikke på skitten som kastes som sorte kladder etter meg. men jeg er et menneske med følelser. Uansett hvor mye jeg sier til meg selv at det ikke er noe og bry seg om så legger selvsagt noe seg der.

Jeg tenker mennesker må begynne tenke seg om. Skal samfunnet endre seg må mennesker endre oppførsel og tanker om andre.

Det er grunner til selvmordstallene øker. Samfunnet må bli mer inkluderende. Mindre dømmende.

Mennesker må få være seg selv så lenge de er snille mot andre. Hvorfor skal det være så vanskelig og godta forskjellene?

Tenk deg om neste gang du ønsker sverte noen, finne på noen løgner fordi du erger deg av misunnelse. Da bør du jobbe med deg selv istede. Hvorfor kjenner du misunnelsen? Kanskje du må våge leve mer selv? Ta tak i ditt eget liv?

Det er grunner til alt. Det er ikke alltid slik at de som tar selvmord har slitt psykisk hele livet av arvet gentiske psykiske lidelser. For noen er livet for tøfft når man blir satt utenfor. Alltid føler seg utenfor, passer ikke inn i samfunnet av en eller annen grunn.

Mange lever vanskelige liv pga forhold de har havnet i. Ikke døm mennesker, se de heller, lytt, ta det alvorlig, strekk ut en HÅND. Du aner ikke når de synker siste biten ned og ikke ser det lille lysglimtet mer. Da er det for sent.

Og hvorfor gjøres andres liv vanskelig når de ikke har gjort deg noe? Bare fordi du lar deg trigge av personen? Eller på et vis ikke liker personen. Det bør du legge av deg, det er ingen grunn for og få mennesker ned i søla fordi de ikke er akkurat som DEG. Føler du deg trigget av mennesker på din vei så kast det av deg, gå videre. Vi er forskjellige. Ikke heng deg opp i det. Ikke bruk tid på det.

Ja mange i samfunnet snakket så fint om inkludering og omfavnelse av forskjellene. Men gjør man noe annet enn og «snakke»??? Det hjelper lite og bable når du gjør stikk motsatt. Jeg opplever mye at ord er ord. Man snakker varmt, men ingenting skjer.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde midler til og forstørre visjonene mine super raskt. For jeg virkelig brenner for en endring i samfunnet. Få mennesker til og våkne. Få de til og se at vi alle må gjøre noe. Omfavne mest mulig mennesker i prosjekter. Og virkelig få til store endringer. Det er og målet.

For jeg ser hvor mye jeg endrer. Det er ingen svada. Det er fakta. Det og få mennesker til og forstå deres verdi. Få de videre.

Du vet når mange oppsøker meg er det ofte at de er så nede at de ikke ønsker leve. Det og få de opp så de ønsker leve betyr mye. Men jeg er ingen lege, jeg er en jente med stor livserfaring og et brennende ønske om og hjelpe.
Ofte holder det med at man forstår, for mange møter ikke forståelse dessverre i mennesker rundt seg.

Livet mitt har vært en hard vei. Og jeg har erfart hva samfunnet er etter jeg kom meg videre.

Derfor dette brennende ønske om endringer.

La oss stå sammen om et varmere samfunn. Et inkluderende samfunn, et samfunn som blir kvitt A4 boksen og alle løgner blir hivd over bord. La oss stå i sannheten.