LIVET MITT VAR ET MASKERADEBALL

Maskeradeball uten den vakre kjolen, men maske på maske på maske i det uendelige. Man innser ikke hva man man har vært gjennom før etterpå. Det har tatt meg snart 3 år og forstå alt. Snart 3 år, 3 jævlig tøffe år. Jeg har mange ganger tenkt at jeg ikke klarer dette. Holdt på å gi opp. Men kampviljen har kommet sterkere for hver gang. Jeg forstår det ikke selv hvor jeg får den fra. Daler den ned fra himmelen skjulte rom? Fra intet? For jeg har grått mine modige tårer. Vært oppgitt over hvor mye jeg har kjempet for å få livet på bena. Vært sÅ sliten at nesa har vært en cm fra den berømte veggen.

Tømt for energi, ingen og lene seg til, ingen og legge hodet inntil eller holde i hånden. Det føles jo som om man ikke skal klare reise seg akkurat der og da. Men så skjer det liksom noe oppi hodet mitt. Mitt utrettelige positive syn på livet. Jeg forstår det ikke selv. Men det kommer klaskende tilbake midt i fleisen når jeg som mest trenger det.

Det har vært uendelig med motgang fra mange hold. Jeg lurte lenge på hvorfor i svarte mennesker skulle gi meg denne motstanden. Ja Line du driver med noe vi ikke liker, du trigger oss. Jeg har forstått at mange er redd for hva jeg ser. Ja det kan du bare være. Jeg ser langt mer enn jeg sier. Men gidder jeg bruke tid på det? Det er din karma, du som får den tilbake til deg.

Motstanden har stått som en storm med sorte skyer mot meg. Det har aldri slått meg ned, men den har gjort alt for å prøve få meg helt ned. Jeg har reist meg ytterligere styrket etterpå. Jeg blir mer arg av motgangen. Kanskje hadde jeg ikke kommet så langt uten den. Jeg lærte og ri på motgangens bølger.

Motgang trenger ikke være negativt. Motgangen kommer fordi du endrer noe, mennesker liker ikke endringer. Og dessverre liker ikke mange i samfunnet sannheten. Den lukker vi øynene for. Eller de liker den ikke fordi de ikke ønsker bli avslørt i hva de skjuler. Dette samfunnet er fullt av fasader. Ta bygdedyret, hvem er disse menneskene? De har mindreverdighetskomplekser, noen skjuler noe, noen elsker sladder og løgner. Noen tror de skjuler sine ting ved å sverte andre. Men der tar du feil, ting kommer i lyset en dag uansett.

Ja jeg har vandret denne veien mye alene. Men egentlig har jeg gjort det hele livet. Det har vært mye smertefulle følelser. Men ensomheten kan være både vakker og vond. Det handler om og innfinne seg med situasjonen. Jeg måtte skjerme meg selv. Jeg var lei av å tiltrekke meg mennesker som bare ønsket bruke meg. Som så de kunne henge seg på og dra nytte av meg. Jeg måtte finne mer meg selv. Mine grenser, ikke strekke strikken så langt. Se at ærlighet kommer først.

Jeg går ikke lenger inn i relasjoner med kunder som vil være min venn. Det skal kun være profesjonelt. Den blemma gikk jeg på noen ganger.

Livet mitt har vært en reise som er vanskelig å forklare. Boken min vil fortelle alt. For det jeg har vært gjennom er ikke daglig kost.

Jeg er lei løgner og fasader, jeg er rett og slett dritt lei. Gi meg sannhet! Gi meg ærlighet. Det er fremtiden.

Jeg lever som en ensom ulv. I mitt hi, jobber sover og spiser. Men har det bedre enn jeg har hatt det hele livet. Jeg har forstått at man ikke trenger mange mennesker rundt seg for å ha det fint.

Nei jeg sitter ikke og sturer, sjelden jeg kjeder meg. Jeg har alltid hundre ideer om nye prosjekter osv. Jeg syns dagene kunne vært lengre. Jeg har så mye ugjort, så mye av mitt liv er borte. Jeg har mistet mye. Det jeg driver med har jeg alltid drømt om. Arbeide med mennesker.

Mulig noen syns jeg er en komplisert person. Men jeg er faktisk ganske enkel. Veldig enkel og glede, jeg er ikke opptatt av gull og glitter til frokost. Jeg har vært gjennom så mye i livet mitt at jeg vet og sette pris på mine hjerteslag. De små tingene i livet.

Jeg vet jeg har en motstandsgruppe og en gruppe med meg. Slik er det alltid, motstandsgruppen liker ikke at jeg ytrer sannheten. De ønsker beskytte seg selv. De ønsker stoppe meg. Glem det, det går ikke!

Jeg har flere ganger skrevet og sagt jeg ønsker endre samfunnet. Det skal jeg! Det handler om å vekke mennesker. Få de til å se hva livet er. Ja hva kan lille Line endre i dagens samfunn? Dere får se. Jeg har planer, Jeg har ideer.
Jeg har bare nettopp startet egentlig.

Jeg er kommet for og bli. Dere blir ikke kvitt meg, stemmen min er knapt brukt. Jeg har så mye mer jeg ønsker si høyt og tydelig.

Ja jeg ser mennesker godt, ser fasadene, løgnene, hvordan ting henger sammen hvis det er ment at jeg skal se det. Min munn har vært mye lukket i det siste. Men mye ligger der klart. Ord som skal sies, ord om sannheten. Tiden er mulig snart inne. Tiden vil vise.