LIVETS SMERTEFULLE REISE

Livet vender, smerten som renner av. Det gamle skal bort. Smertefulle opplevelser som sitter langt inn i sjelen. Tårene føles tunge der de slipper seg ut i fritt fall ut fra kinnet. Hikstegråt, uendelige minner som lysbildefremvisninger i hopetall. Det man ikke husket kommer frem i lyset. Smerte, gråt og tårer i salig kaos.

Det gamle må ut for å komme videre. Alt som ligger i en sjel av minner kommer frem en dag. Fortiden trodde du ikke husket, men fremtiden tar frem alt.

Opplevelser, bilder på en snor. Den sorte snoren. Seig og jævlig, vond som faen. Man tror ikke man skal greie komme seg videre når alt herjer. Men takk for mitt iherdige pågangsmot og livsvilje. Hvor jeg får styrken fra skal gudene vite. Jeg vet ikke selv.. men jeg aner.

En sterkere kraft vi mennesker er bundet til. Løfter meg opp igjen og igjen. Livet ligger der fremme vakkert og lyst. Det er lysere enn noen gang før. Men likevel en kamp for å stable livet på bena. Jeg puster, jeg nyter, jeg kjemper, jeg arbeider og sover om hverandre.

Takk univers for at du løfter meg opp når ingen andre er der. Ja selvvalgt, men nødvendig før å klare få et nytt liv. Ingen vil noen gang forstå likevel uansett om jeg fortalte min side av livet. Slik er det, mennesker velger tro det de vil. De har rett til det.

Sannheten kommer alltid frem. Slik er livet. Jeg har valgt min vei. Nei jeg valgte ikke som de fleste. Jeg gjorde ikke som de fleste. Jeg er ikke som de fleste heller.

Jeg er meg, jeg ønsker ikke Være noe annet. Jeg ønsker ha ærlige mennesker rundt meg. Jeg var lei av løgner og mennesker som hang som en hale etter meg. Som så at jeg dro meg frem i full fart. De tenkte nok, for en energi. Her bør vi henge på. Jeg ønsker ikke dra på en hel haug. Jeg er glad i mennesker misforstå meg ikke. Men livet har lært meg mye om mennesker. Jeg valgte tilslutt lukke døren og være helt, helt alene.

Og venner er vel ikke venner hvis de forsvinner når du har det vanskelig? Når du selv har stått der ved de dag ut og dag inn, selv om livet mitt rev alt vekk. Så Sto jeg der.. når livet mitt rev enda mer så vips.. borte. Det er ikke venner når man velger tre vekk fordi man ikke får det samme ut av det. Når jeg ikke klarte gi så mye som jeg pleide.

Jeg dømmer ingen, men har rett til å ikke godta bli behandlet dårlig. Det har vi alle rett til. Mulig de kaller deg det ene og det andre fordi du tar steget fra noen. Men vet de hvorfor? Ja alltid to sider. Du velger selv.

Men dette samfunnet har lett for å velge tro på løgnen. Den er mer Intressant.

Min vei har ikke bare vært bølgedaler, det har vært skarpe skjær, og motgang og zombie tilværelse som jeg heldigvis våknet fra. Alle minner vaskes ut. Boken min vil fortelle om et usedvanlig sjokkerende liv. At jeg står på bena slik jeg gjør i dag er et under i seg selv. Men jeg tok et valg. Jeg skal ikke la fortiden styre fremtiden.

0 kommentarer

Siste innlegg